For å enkelt finne frem på våre nettsider kan du benytte søkefunksjonen

Hva er Cerebral Parese

Cerebral Parese (CP) er en funksjonshemming som rammer ca 120- 150 barn i Norge hvert år. Men hva betyr det egentlig å ha CP?
Skrevet av: Kine Huseby Michelsen, fysioterapeut og markedsansvarlig
hva er cerebral parese

Hva er Cerebral Parese?

Cerebral Parese (CP) er en funksjonshemming som rammer bevegelse og motorikk (samspillet mellom nerve og muskel) hos spebarn og barn. Det er forårsaket av en skade på hjernen før fødsel, under fødsel eller i løpet av de 2 første leveårene. Årsaken til skaden er uviss, men man vet at for tidlig fødte er en risikofaktor. Ettersom hjernen kontrollerer spenningen i muskulaturen vår og forteller musklene hvordan de skal bevege seg, vil en slik skade hindre musklene i å fungere på best mulig måte. Uten de riktige signalene fra hjernen har derfor barn med CP vanskelig for å lære seg grunnleggende motorikk, som det å krabbe, sitte og gå. Selv om skaden ofte skjer rundt fødsel, oppdages symptomene gjerne senere da man merker at barnet ikke henger med den naturlige motoriske utviklingen. Ulike deler av hjernen påvirker kroppen og de forskjellige musklene på ulike måter, og hvor mye av barnets motoriske utvikling som bli påvirket avhenger av størrelse og lokasjon. Det er derfor store forskjeller på hvor alvorlig skaden er, hvilke muskler som blir rammet, og i hvor stor grad det påvirker barnet.

Ulike typer av CP

Det fins 3 ulike typer av CP basert på hvor skaden er lokalisert i hjernen. Dersom man har Spastisk CP påvirkes enten hele kroppen, halve siden av kroppen eller bare bena (Kvadriplegi, Hemiplegi og Diplegi).

Spastisk Cerebral Parese

Spastisk Cerebral Parese er den mest vanlige typen, og omfatter 70-80% av alle barn med CP. Denne typen innebærer at musklene blir stramme og harde, hemmer bevegelighet og har unormal refleks som gjør at barnet får ufrivillige bevegelser.

Kvadriplegi

Hvis man har Kvadriplegi CP har man nedsatt funksjon i begge armer og ben, til og med musklene i ansiktet kan ha nedsatt funksjon, noe som gjør det vanskelig å snakke og spise. Barn med en alvorlig grad av Kvadriplegi har utfordringer med de fleste dagligdagse gjøremål.

Hemiplegi

I Hemiplegi CP er det kun halve siden av kroppen som har nedsatt funksjon. Vanligvis blir da armen påvirket mest. Med denne type CP vil man ha mulighet til å kompensere med den funksjons friske siden sin, og man lærer i ca samme tempo som andre barn. Det er først når barnet begynner å gå, at barnet får utfordringer med svakhet, dårlig koordinasjon og spasmer i benet.

Diplegi

Diplegi betyr at det er bena som er påvirket av CP. Foreldre merker som regel ingen ting før barnet er rundt 7-9 mnd og da får utfordringer med å sitte. Det er fordi barn med Diplegi CP, ofte utviklinger koordinasjon og balanse for å sitte selvstendig senere enn andre spebarn. Etter hvert gjør spasmene det utfordrende å gå, og barna blir ofte gående på tå med lårene rotert inn og knærne sammenklemt. Ut ifra alvorlighetsgrad varierer det om barnet klarer å gå selvstendig med rullator, uten eller har behov for rullestol.

Les mer om Runner- Sparke/gå sykkelen som blir brukt til forflytning

Dyskinetisk Cerebral parese

Dyskinetisk Cerebral Parese viser seg ved at det er stor variasjon i muskelspenningene og mye ufrivillige bevegelser. Denne typen er mindre vanlig og omfatter ca 7- 15 %.

Ataktisk

Ataktisk Cerebral Parese er når skaden er lokalisert i lillehjernen som blant annet styrer koordinasjon og balanse. Når skaden er lokalisert her vil ofte bevegelsene være voldsomme eller ustø, og koordinasjonen og balansen vil være redusert. Ca 4- 5 % av barn med CP får denne typen.

Tilleggsproblemer ved CP

Hjerneskaden til barnet kan også påvirke andre deler av hjernen som kan føre til nedsatt taleevne, hørsels og synstap, epileptiske anfall og utviklingshemming. Selv om man har CP betyr det ikke nødvendigvis at man har tilleggsvansker, noe mange mistolker. Dette skyldes uvitenhet og kanskje at flere med CP har utfordringer med å kommunisere, ikke at de ikke forstår.

Utredning av CP

Utredningen av CP baseres på ulike kliniske funn og ofte brukes MR (magnetisk resonanstomografi) for å kartlegge lokasjon og omfanget av skaden. Dette gjøres helst etter at barnet er 18 mnd. I tillegg benytter man seg av 3 standardiserte klassifiseringssystem for å utrede alvorlighetsgraden; et for grov motorisk funksjon (GMFCS), et for håndfunksjon (MACS), og et for kommunikasjonsevnen (CFCS). Disse blir i dag brukt som en del av diagnosen. Les mer klassifiseringssystemene her

Hvordan behandle CP?

Det er ikke mulig å kurere CP, men med trening, fysioterapi og ergoterapi kan man forbedre funksjon, samt lindre smerter. Det fins også medikamentell behandling som blant annet Botox for å redusere spasmene, og i noen tilfeller benytter man seg av operativ behandling. Mange benytter seg også av ulike NAV hjelpemidler slik at de får en bedre og enklere hverdag.

Skrevet av: Kine Huseby Michelsen, fysioterapeut og markedsansvarlig

Krabatnytt

Fire ganger i året sender vi ut nyhetsbrev med fagstoff og informasjon om våre produkter. Meld deg på for å motta vårt nyhetsbrev direkte til din innboks.